og jeg klarer fortsatt å irritere meg over han der fyren fra daten forrige uke, altså. han sa han skulle ta meg med på en overraskelsesdate og jeg tenkte kanskje minigolf eller noe koselig, men dwt endte opp med at vi sto i kø for å se på en utstilling av gamle traktorer på et museum som var stengt. serr, han hadde ikke sjekka åpningstidene, og vi sto der i regnet og han snakka om dieselpriser i en halvtime mens jeg bare frøys og tenkte på at jeg heller kunne ha blitt hjemme og stått på hodet. så kom han med kommentaren om at jeg sikkert var typen som likte "litt rustikk sjarm" fordi jeg hadde på meg en genser med rein på. døh, det e en norsk trend, ikke en invitasjon til å dra på bondegård. jeg lo høflig og tenkte på at kjæresten min aldri ville funnet på så kjipe ting, men så huska jeg at jeg ikke har kjæresten lenger, og dwt ble plutselig veldig stille mellom oss. traktorene lukta diesel og jeg spurte han om han trodde på ekorn som kuer med strikk, bare for å se om han i det hele tatt hørte etter. han bare lo og sa jeg var "sær" på en måte som ikke var kompliment. som sagt, jeg e så trøtt i dag at jeg nesten sovna i dusjen, og dwt der med traktor-mannen fikk meg til å føle meg gammal og sliten. hvordan kan folk være så monotone uten å sjøl merke det, eller e det bare meg som forventer for mye av en date som starta med at han vinkla bilen feil inn på parkeringa? jeg har ikke orka å svare på meldingene hans siden, men han sendte meg en snap av en traktor med smilefjes på igår og da tenkte jeg bare på ordet "lættis" i feil kontekst. dwt e lov å #norge #dating