kom akkurat inn døra fra den lille kaféen nede ved elva, den med de skeive stolene og veggene full av tegniger fra ukjente folk, jeg satt der i to timer og bare drakk én kopp kaffe fordi jeg glemte å bestille mer siden jeg satt å så på en eldre mann som prøvde å fikse en sykkel utenfor og plutselig kjente jeg at det ikke gjorde noe at livet e så rart innimellom, dwt e faktisk lættis hvor mye man kan finne på å stirre på når man e alene og ja jeg vet dwt høres kanskje jalla ut men den kaféen e min hemmelige plass hvor ingen maser om sånn "hva gjør du i livet" eller "har du fått deg noen" – dwt e bare meg og kaffen og den rare lukta av vanilje som sitter fast i gardinene til hun som kommenterte at jeg sikkert burde "skrive ei bok om ingenting" – takk forresten, dwt va faktisk et komplement så e det sånn at alle som leser detta har en sånn plass? en kafé eller en benk eller en busk hvor man bare eksisterer litt uten å måtte være noe for noen? eller e dwt bare meg som e for drømmende til å ha vanlige hobbyer kanskje jeg skal dit igjen i morra og ta med den boka jeg aldri leser ferdig 🙂 #norge #dating