altså jeg tenkte meir på dwt i går når jeg lå der å stirra i taket klokka halv tre på natta, for hvis "sense of humor" e en greie man kan "miste" så betyr dwt at dwt e en fysisk ting man kan miste liksom som nøklan eller en sokk, og det gir jo ingen mening for hva faen e sense egentlig, e dwt en bryter i hjernen min som bare klikke av når noen sier noe rart og til hun over her som sa jeg bare tulla når jeg skreiv at jeg skreiv feil, veit du ka, dwt gjør meg ingenting asså men dwt e rart at folk bestemmer ka som e ekte og ikke men serr da, en kompis sa til meg at humor bare e overraskelse pluss trygghet og at man le fordi hjernen slappa av et halvt sekund og ja kanskje dwt stemme men da må jo sense bety at man skjønner at dwt e trygt å le, right for hvem bestemmer ka som e lættis egentlig, e dwt han fyren i dressen som aldri ler eller e dwt meg på trikken som brølte av en mann som mista en pose med appelsin i gulvet, for dwt va dritmorsomt, jalla men morsomt unnskyld men e dwt normalt å le når noen snubler eller e jeg bare ond???? uansett så bytta jeg tanke helt no, for jeg begynte å tenke på om jeg noen gang har ledd av noe uten å skjønne kvifor, liksom bare ledd fordi alle andre lo, og dwt e kanskje dwt verste som finnes, å miste seg sjøl i en gjeng bare for å passe inn, nei døh nå må jeg sove asså, hjernen min e schpa stressa men kom tilbake til dwt med sense da, for dwt plager meg at ingen faktisk veit. 🙂 #norge #dating