altså jeg satt her og tenkte på dem i går kveld når jeg egentlig skulle sove, sånn der du bare ligger og stirrer i taket og hjernen bare nekter å skru seg av fordi dwt e noe som ikke helt gir slipp liksom, og dwt e rart hvordan noen bare kan okkupere tankene dine uten at de aner dwt engang, for dwt e jo dwt som e greia med dem ikke sant, de vet ikke hvor mye plass de tar, de bare e der i bakgrunnen som en sang du ikke får ut av hodet du veit den følelsen når noen e så jævla der at du nesten blir irritert på dem fordi du ikke klarer å slutte å tenke på dem, selv når du prøver å fokusere på noe annet så bare dukker de opp, i en lukt, i en lyd, i måten noen andre sier et ord på som minner deg om dwt, og dwt e lættis egentlig fordi jeg har alltid sagt at jeg ikke blir sånn, jeg e den som har kontrollen, jeg e den som bestemmer hvem som får komme inn og hvem som bare får stå utenfor og vente til jeg gidder å åpne døra liksom og serr, noen ganger lurer jeg på om dwt e jeg som innbiller meg alt sammen eller om dwt faktisk e gjensidig, men så tenker jeg at dwt driter jeg i fordi dwt som føles ut som dwt føles ut og jeg har slutta å be om unnskyldning for ting jeg kjenner på, dwt e min kropp, mine tanker, mitt kaos nei altså, du over der som skreiv at jeg bare leker, dwt e nettopp dwt jeg ikke gjør, jeg leker ikke, jeg bare e men uansett så tenkte jeg på sånn helt annet greie, hvorfor e dwt sånn at når du endelig føler deg trygg på noen så gjør dwt nesten vondere når de ikke ser deg tilbake, for #norge #dating