nei men serr da, jeg satt å tenkte på most istad mens jeg venta på trikken og dwt bare... ok hør her. most e jo egentlig bare frukt som har gitt opp liksom, den har blitt knust og most og nå e den bare der i et glass å liksom venter på å bli spist av noen som kanskje ikke engang liker den. e dwt trist? eller e dwt fint? fordi jeg mener, en appelsin e jo hel liksom, den e rund og fin og du vet hva du får, men most e bare... alt på en gang på en måte, søtt og surt og litt rart og du vet aldri helt hva du får i den første skjea, og dwt e jo egentlig ganske lættis når du tenker på det fordi vi gjør jo egentlig det samme med oss selv ikke sant, vi blir most av livet og erfaringer og drit og så sitter vi der i vårt eget lille glass og noen kommer og tar en skje og sier "mmm" men man vet jo ALDRI om de e ærlige eller bare høflige, og dwt handler jo egentlig om det samme som det jeg skreiv om ord i går, at vi tror vi vet hva vi får men så får vi noe helt annet og bare smiler med det jalla smilet, asså noen ganger vil jeg bare være en hel appelsin igjen døh, med skall og alt, men nei da jeg e most og det e vel greit... til "anonym123" som skreiv at jeg er dramatisk, ja dwt e jeg og dwt e en gave, takk. forresten hvorfor lagrer folk glass med most i kjøleskapet så lenge at dwt liksom begynner å se på dem tilbake? er dwt bare meg. neon sa jeg skulle skrive mer fra hjertet så her e dwt, mest i alle fall 🍊 #norge #dating