altså jeg satt her med kaffen og tenkte på dwt der med tida, ikke sant, at man bruker timer på å finne den perfekte fargen på et garn når man ikke engang vet hvem som skal få det ferdige produktet, og det slo meg at kanskje hele livet e sånn, at vi går rundt og planlegger og finjusterer noe som ingen egentlig venter på, og midt i den tankerekka kom jeg på at jeg glemte å svare hun der som kommenterte at jeg burde selge sokkene mine, men nei døh jeg strikker jo for min egen sjelefred ikke for no blodpris marked altså takk for tipset men jeg tror faktisk jeg holder det for meg sjøl litt til men serr da, hvorfor e dwt sånn at hjernen min velger å tenke på alle mine gamle flauser akkurat når jeg endelig har funnet roen med pinnene og radioen på lavt, dwt e jo bare lættis hvor jalla hjernen e noen ganger, den minner meg på den gangen i 2013 da jeg vinka til en jeg trodde vinka til meg men han vinka til hu bak meg og jeg bare sto der som en schpa statue med hånda oppe ok wtf hvor kom dwt fra uansett, e dwt bare meg eller føles det som om folk som sier de elsker høsten e de samme folka som aldri har båret en handlepose hjem fra butikken i pøsregn liksom, for jeg elsker høsten jeg og men mest fordi man kan sitte inne uten å ha dårlig samvittighet og bare eksistere med garn og te hvis du kunne velge en lukt som skulle være din personlige signaturlukt for resten av livet, hva hadde dwt blitt da🧶 #norge #dating