okei så dwt e faktisk sykt hvor mye jeg tenker på meg selv når ingen ser meg liksom, som om det finnes to versjoner av mimi og den ene bare sitter å analyserer den andre heile tia neida men serr da, jeg tror at jeg lærte mer om meg selv av å snakke med han bananrasp fyren enn fra alle de jalla folka jeg møtte utpå byen i helga. sånn type 25+ ord setning ass: jeg mener hvis du virkelig tenker etter så e vel egentlig alle vi mennesker bare en haug med ting vi har sagt ja til opp igjennom årene pluss noen få ting vi sa nei til som vi aldri helt slutter å tenke på midt på natta når man e trøtt å alt kjennes litt rart ut, og dwt e både schpa og trist på samme tid. ha vent, noen må vite det, hva faen e greia med folk som bare sier «hvordan går det» men ikke faktisk vil vite dwt, svar da sjøl hvis du e så nysgjerrig. tired ass, jeg skreiv en hel avhandling i notatene mine i natt om hvem jeg e og våkna å skjønte ingenting, lættis. så konklusjonen e vel at din tanke om yourself ofte forandrer seg når du bytter perspektiv å se på dwt fra noen andres blikk i stedet for bare ditt eget vonde kaos. forresten vet noen hva jeg skal gjøre med håret eller har jo neste glemt dwt spurte mamma hun sa bare «dwt blir bra» som e koden for «jeg vet det blir feil» så då vurderer skaut. spørsmål til deg: hvis sjela di var et middagsmåltid hva ville dwt vært. wtf hvorfor traff lutshyyyen akkurat egentlig hva gjorde hun på din side av byen nei hør her! ånei wæ okei men nå må jeg faktisk so #norge #dating