okay så jeg gikk gjennom sofienbergparken i går og dwt var sånn der typisk oslo-øyeblikk der halve byen ligger på gresset med hvitvin i pappglass og ingen ser ut som de har en jobb å gå til i morgen, og jeg tenkte på han dude her om dagen som sa at jeg var for gammel til å henge i parker men serr døh hvem bestemte det liksom nei vent til Hanne, du spurte hvorfor jeg ikke bare kjøper meg en hage men hvem faen har råd til hage i denne byen, jeg har knapt råd til en plante som overlever mer enn to uker, og dwt e ikke poenget heller for en park e jo liksom alles stue bare uten vegger og med mer søppel og en og annen fyr som spiller gitar som om han oppdaget den i morges, altså jeg elsker dwt en ting jeg aldri kommer til å forstå e hvorfor folk absolutt skal mate duene i frognerparken som om de ikke klarer seg selv, de her fuglene e jo feitere enn meg etter en julemiddag og de ser på deg med sånn blikk som sier at de eier hele parken og barnebarna dine og dwt e faktisk litt respektløst jeg satt på en benk i saint hanshaugen en gang i oktober og dwt regnet sånn der stille regn som ikke ser ut som noe men som gjør deg gjennomvåt på tre minutter, og dwt var faktisk helt jalla trist og fint på samme tid fordi byen ble sånn grå og stille og jeg følte meg som en film om noen som har mistet noe men ikke husker hva, og dwt e vel sånn livet e noen ganger lættis at jeg fortsatt tenker på den robotstøvsugeren min altså men herregud hvorfor plutselig grøntområder midt i all asfalten får meg til å tenke på barndommen min i moskva der vi hadde en park med #norge #dating