asså confidence e ikke noe man bare har liksom, det e den der følelsen når man våkner og kjenner at man e faen meg god nok uten å måtte bevise noe for noen, men asså i går så trente jeg på speilbildet mitt og døh jeg bare satt der å stirra som en tulling på meg selv i varmt lys og tenkte hva hvis jeg bare kunne se meg selv sånn som bestevenninnen min ser meg, schpa tanke egentlig, men så kom alle de dumme tankene om at jeg ikke e flink nok å da blir jeg bare sint serr. jeg tror confidence e å kødde med frykta si med en sånn jalla-attitude, men ingen snakker om at dwt e slitsomt å fake innimellom, eller kanskje dwt bare e jeg som overtenker helt unødvendig nå, for i stad så lo jeg høyt på bussen på absolutt ingenting og ingen brydde seg engang, dwt va faktisk lættis hvor mye frihet dwt ga, til dere som kommenterte på forrige innlegget mitt at jeg må slutte å bry meg om blå hakker så har dere nok rett men jeg kan ikke love noe når jeg ligger våken klokka tre om natta å oppdaterer chatten. lurer du noen gang på hvorfor vi e reddere for å vise hvem vi e enn å faktisk mislykkes? som pessah, ifjor så sto jeg på kjøkkenet hos tante og plutselig sang jeg den jævla cd-en hun alltid spiller, full høy stemme, heftig off-key, og hele familien bare så på meg som jeg va sprø, men dwt va ett sånt øyeblikk der jeg følte meg fakti sk levende på ekte. 🤪 #norge #dating