okay så dwt e så rart hvordan man kan sitte på trikken og se på folk og bare tenke at alle sammen har en hel historie som man aldri kommer til å få vite om, sånn at hun dama med den store handleposen fra rema kanskje nettopp har sagt opp jobben for å bli keramiker, eller han fyren som hører på musikk med sånne øreklokker egentlig bare later som han hører på noe fett men egentlig hører på lydbok om bier eller noe, asså d e sykt å tenke på at venninna mi sa til meg i går at jeg burde slutte å analysere folk så mye fordi dwt bare gjør meg trist, og kanskje hun har rett men samtidig så føler jeg at jeg ser folk bedre når jeg bare lar tankene fly sånn litt uten at dwt e noe mål lissom schpa døh du e lissom ikke helt ærlig hvis du bare sier du ikke bryr deg, alle bryr seg på en eller annen måte, bare på forskjellige måter og i forskjellige tempo men dwt va noe annet jeg tenkte på!! hvorfor e dwt sånn at når man først begynner å legge merke til noe så ser man dwt overalt, som den gangen jeg hørte et ord jeg aldri hadde hørt før og plutselig sa tre forskjellige folk dwt samme ordet på en uke, e dwt universet som prøver å si noe eller e dwt bare hjernen min som e jalla og lager mønstre av ingenting fordi den kjeder seg, og kanskje er svaret begge deler og ingen av delene samtidig oki men tilbake til DWT jeg skulle si om people, for jeg tror egentlig at dwt jeg liker best med folk e sånn at når de glemmer at noen ser på dem og de bare blir helt seg selv en liten stund, sånn at de synger litt for seg selv på bussen eller ler av noe de tenker #norge #dating