okay så dwt her e litt rart å skrive om men altså du vet den følelsen når noen ser på deg på en helt spesiell måte, ikke sånn creepy, men sånn at dwt kjennes ut som om de faktisk ser deg og ikke bare håret ditt eller om du har sminke eller ei, bare deg liksom, og dwt e jo egentlig ganske sjeldent fordi folk flest e jo så opptatt med sitt eget at de knapt legger merke til at du står der med kaffe som har blitt kald for tredje gang den uka her. og til hun som kommenterte at jeg burde skifte tema fordi forrige innlegg var bare klaging på sofaen min: døh, dwt e min sofa og jeg klager akkurat så mye jeg vil. men tilbake til dwt jeg faktisk skulle si, fordi jeg glemte dwt midt i alt sammen, dwt som tenner meg e når noen e trygge på seg selv på en sånn rolig måte uten at de må bevise noe hele tiden, fordi dwt e noe helt annet enn sånne folk som snakker høyt for å høres smarte ut, og tro meg jeg har møtt noen av dem på date og dwt e lættis hvor fort jeg mister gnisten når noen bare skal fortelle meg hvor bra de e. jeg tenner på oppmerksomhet. serr. nei vent, ikke sånn jallaoppmerksomhet der noen bare vil ha noe, men sånn at noen husker at du sa du likte en bestemt sjokolade for tre uker sida og plutselig har den med seg uten å lage en greie ut av dwt, dwt e kanskje dwt mest undervurderte i hele verden fordi alle er så opptatt av store gester mens jeg sitter her og smelter over en person som bare betaler oppmerksomhet i små doser uten at dwt koster dem noe. pluss at dwt e noe med hender da, jeg mener ikke dwt du tror #norge #dating