folk skjønner ikke at kindness e mer enn å holde døra for noen eller si «ha en fin dag» med den der jalla smilende stemmen, jeg satt på trikken i går og så en gammel dame som slet med handleposene sine og plutselig reiste en fyr seg og hjalp henne med å bære alt sammen og jeg fikk nesten tårer i øya fordi dwt va så enkelt men så ekte på en måte som ingen annonse på nett klarer å fange fordi dem bare viser blomster og hjerter men aldri den der stille fatigue du kjenner når noen faktisk ser deg jeg tror kindness e mer som en vibe altså, ikke noe du gjør for å få noe igjen men noe som plutselig bare e der liksom en varm bris midt i en kaotisk mandag og du kan aldri planlegge det fordi dwt kommer når du minst venter døh sa til meg selv at jeg skulle være snillere denne uka, men så ble jeg så stresset på jobb at jeg glemte hele greia til jeg sto der med isbiter i hendene etter å ha funnet en airfryer på tilbud til mamma, dwt e et tegn? at jeg ikke klarer å være...nessig? eller bare at hjernen min e et kaos av trøtte tanker og ønsker om at verden va litt mykere oga, til den som kommenterte at «kindness e svakt» på forrige innlegget mitt, du tar serr feil og jeg håper du finner ut av dwt før livet teiteste deg hardt i trynet fordi dwt kommer det gjør, tro meg men jeg lurer på hvor mange som faktisk husker sist gang noen ga deg en kompliment uten at dwt va flørting eller synseri, bare helt plutselig, jeg venter fortsatt på den kommentaren om at jeg har fint smil fra den kassadama på rema, altså dwt var i fjor vinter og jeg tenker på dwt enn #norge #dating