nei dwt e ikke sånn at jeg e en sånn som MÅ ha folk rundt meg hele tiden, jeg e faktisk ganske glad i å være aleine, men så kommer det en sånn dag der jeg har sovet dårlig og alt føles jalla og jeg bare vil at noen skal sitte i samme rom som meg uten å si noe, bare være der liksom, for hvorfor e dwt sånn at stillhet sammen med noen føles trygt men stillhet aleine føles som om hjernen min prøver å spise seg selv. ok vent leste noen som skrev at jeg overdramatiserer men dwt driter jeg i serr. må innrømme at jeg tenkte på søsteren min igjen midt oppi dwt her, hu som e i det derrare langdistanse greiene, for hu sa en gang at egentlig e alle forhold bare en avtale om å ikke være aleine samtidig, og dwt hørtes både trist og fint ut på en gang, og jeg vet ikke helt hva jeg ville med å skrive dwt her men... sosial e jeg. ka da. har du noen gang tenkt på hvorfor dwt går så mye lettere å prate med fremmede enn folk du bryr deg om. fordi med fremmede kan du være hvem som helst, men med folk som kjenner deg må du liksom være dwt du e, og dwt e dwt som e slitent noen ganger, men og dwt som e fint, døh. nei nå må jeg sove. eller jeg sier dwt, jeg kommer sikkert til å ligge våken og tenke på dette gamle nabb laget mitt fra vgs som jeg ikke har snakka med på sju år og om jeg burde sende melding og bare "hei husker du meg" som om dwt e en lættis film eller noe. ♥️ #norge #dating