altså den friendly greia har jeg tenkt på i hele dag, sånn ordentlig tenkt ikke bare sånn at jeg nikker og later som jeg hører etter mens jeg egentlig tenker på middag, for det e noe rart med folk som e snille bare sånn helt uten grunn, uten at de vil ha noe, de bare e der liksom og ser på deg som om du e en vanlig person og ikke et problem de må løse eller en dør de må åpne for å komme seg videre til noe bedre, og dwt gjør meg nesten litt urolig fordi jeg e så vant til at alt har en baktanke at jeg begynner å leite etter den med en gang noen e kjekke mot meg, schpa at jeg mistenker folk som e greie men her om dagen da jeg sto i køen på butikken og han fyren foran meg snudde seg og sa unnskyld uten at han hadde gjort noe, bare fordi han tok siste knekkebrødpakka liksom, da bare smilte jeg og sa det går fint og innerst inni meg var det noe som blei helt varmt på en måte jeg ikke får forklart til hun som skreiv at jeg burde slutte å overtenke: du vet ingenting om meg, jeg har lov å tenke så mye jeg vil døh, det er faktisk det eneste som e gratis her i verden ok men dwt e noe annet jeg kom på, ka e greia med at folk som smiler til deg på gata alltid ser bort når du smiler tilbake, e dwt fordi de blei flaue eller fordi jeg ser skummel ut når jeg smiler fordi jeg har en tann som står litt skjevt og jeg aldri heilt veit ka ansiktet mitt driver med når jeg ikke ser det i speilet, serr jeg lurer på dwt innimellom lættis hvor fort en dag kan snu egentlig ja og så tenker jeg at kanskje friendly ikke e en ting man e men noe man velger #norge #dating