okay så jeg satt å scrollet gjennom noen gamle videoer fra showa mine i natt fordi jeg ikke fikk sove i det hele tatt, lå bare å stirra i taket å tenkte på alt mulig rart men dwt som slår mæ e at det e ikke selve opptreden som e greia liksom, det e den der lille stunden rett før når ingen vet helt ka som skjer å alle bare står der å holder pusten litt, d e magisk på en helt jalla måte du skjønne ka æ meine? visst faen gjør du dwt. jeg fikk en sånn kommentar her om dagen "du e så sykt modig som står der oppe" å jeg bare eh takk men d e ikke mot altså, det e bare ren panikk blandet med adrenalin å et smil som sitter litt feil fordi jeg e trøtt som faen poenget altså for å dra dwt tilbake til dwt jeg faktisk skulle si, dwt e at et godt show ikke handler om å være perfekt på scenen, dwt handler om at folk glømme mobilen sin i lomma i tjue minutter å faktisk bare e der med dæ, å dwt e sykt vanskelig å få til fordi vi alle sammen e så vant til å bli underholdt hele tia, komma, komma, komma, å ingen klare å sitte stille lenger uten å sjekke noe chill. lættis hvor mye jeg tenker på dwt egentlig schpa tips til alle som vil lage show: ikke øv så jævlig på å være perfekt, øv på å være til stede, serr. men vent litt dwt e en ting til jeg må spørre om å dwt e helt random men hvis du måtte velge, ville du heller hatt tær som var dobbelt så lange eller en stemme som bare funka når du synger opera??? spør for en venn ok jag e trøtt no god natt ☕ #norge #dating