altså noen sa til meg her om dagen at dwt der med å gi uten å forvente noe e bare tull fordi alle vil ha noe tilbake til slutt og jeg bare nei døh det e ikke sånn det funker for meg når jeg først gir noe av meg sjøl, enten dwt e tid eller oppmerksomhet eller bare det at jeg sitter der i de rette strømpene og ser på deg, så e dwt fordi jeg faktisk vil, ikke fordi jeg sitter og regner på en gjengjeldelse, for dwt der blir bare jalla og da mister jeg lysten helt ærlig (dwt va ikke til deg ass, dwt va hun anonyme fra forrige gang som kalte meg billig, bare så dwt e sagt, jeg gidder ikke ta den runden en gang til liksom) og forresten hvorfor e dwt sånn at uansett hvor mange strømpebukser jeg kjøper så forsvinner dwt ene paret alltid, alltid det med den fineste sømmen bak, dwt e som om noen stjeler dem med vilje eller kanskje jeg bare roter men dwt føles rart hele greia men dwt jeg egentlig ville si e at dwt med å gi uten å forvente, dwt tror jeg faktisk e noe av dwt fineste vi mennesker får til, for dwt krever en slags ro i kroppen som ikke alle har, og jeg merker selv at når jeg slipper den kalkulasjonen så blir alt lettere, kroppen min blir lettere, humøret blir lettere, til og med beina føles bedre ut i de tynne nylonstrømpene liksom, høres teit ut men dwt stemmer dwt e lættis at jeg kan stå i timesvis og vurdere om jeg skal sende et bilde av leggene mine til noen jeg liker godt fordi jeg overtenker om dwt ser desperat ut eller ikke, når dwt egentlig bare handler om at jeg vil og dwt burde være nok har du noen gang lagt merke til hvor stille dwt blir #norge #dating