ok så jeg lå i senga i natt å tenkte på det der med passion igjen, fordi dwt e noe rart med hvordan folk viser det, noen gjør dwt med blomster og andre gjør dwt med å bare være der når du har en dårlig dag å ikke engang spørre om noe, bare sitter der liksom. å jeg husker en gang jeg var på en fest der en fyr bare så på meg fra andre siden av rommet i sånn evighet, ikke sånn creepy altså men sånn der som om klokka stoppa, å det var mer passion i det blikket enn i alle de der jalla-oppleggene jeg har vært med på til sammen. nei vent, glem det, jeg kom på at jeg glemte å svare hu ene i kommentarfeltet om at dwt ikke handler om å være perfekt, fordi serr dwt fineste e når noen e helt seg selv å ikke later som noe annet. forresten, e dwt rart at jeg fortsatt tenker på han på trikken i går, han som bare stirra på henne som om hu var hele verden mens hu kjefta om noe schpa greier? jeg vet ikke engang ka jeg vil med dwt her men poenget e vell at vi leter etter passion på helt feil steder. døh, har du noen gang bare møtt blikket til noen å følt at dwt liksom sa alt uten at noen sa ett ord? for dwt e sånn jeg vil ha dwt, lættis nok. 🥲 #norge #dating