ok så jeg satt på trikken i går å så på et par som krangla om noe jalla greier, å hun ene så bare på han på en måte som sa alt uten at hun sa noe, å da tenkte jeg på passion, fordi serr, folk tror passion e sånn der film-greier med levende lys å roser å dritt, men egentlig e dwt når noen ser på dwt som om du e dwt eneste i verden som betyr noe, selv når du har håret opp i en stygg knute å har en flekk på genseren, å ja jeg mente det jeg sa sist om pølse i brød, dwt henger sammen døh. men uansett, en gang datet jeg en fyr som bare snakka om følelsene sine på en sånn veldig poetisk måte, helt til jeg sa at jeg liker best når ting e litt rotete å ærlig å kanskje litt kleint, å da bare forsvant han liksom, haha lættis. Å nei, anon3314, han ba meg ikke om å betale, slapp av:a. Så ja, passion for meg e ikke perfekt, dwt e mer som den følelsen når du ler så mye at du glemmer å puste, å du vet at i morgen kommer dwt til å gjøre litt vondt, men i kveld driter du i dwt fordi hjertet ditt banker for fort til å bry seg. men hør her, hvorfor e dwt sånn at folk alltid må velge mellom trygghet å flamme, kan man ikke bare få begge uten å miste seg selv helt liksom. irriterende. dwt e sent å jeg e trøtt, noen som vil høre om gangen jeg gråt av en kvittering fra rema fordi den minna meg om noe fint. vennlig hilsen en som fremdeles ikke har funnet svar 😴 #norge #dating