altså jeg må bare si det dwt e noe med at noen faktisk tør å være litt sånn bestemt liksom, ikke sånn creepete men bare vet hva dem vil, og d e jo egt helt lættis at jeg sitter her og tenker på dwt i det hele tatt, særlig når hu venninna mi spurte «hva tenner du egentlig på?» og jeg bare «ehh veit ikke helt» men egt veit jeg jo dwt, dwt handler om blikk og sånn at personen faktisk ser meg når vi snakker og ikke bare sånn jalla hehe-bot-greie. du som skrev at du også hata sånn «hehe» i 40 min, serr døh, jeg føler deg helt. nei hør her, dwt som virkelig får meg e no sånn at dem e trygg nok til å være litt sårbar eller si noe teit som dem ler av selv, som at dem gikk tur i regnet og faktisk likte dwt og ikke bare latet som fordi dwt e «romantisk» eller no, og samtidig kan jeg bli helt mo i knærne av en stemme på telefonen som e litt mørk uten at dwt betyr no spesielt, for dwt e jo bare en stemme liksom. men så kommer dwt greie her da: at folk respekterer når jeg sier nei til noe UTEN å lage en hel greie utav dwt, altså vær så snill og bare si «okei» og gå videre, dwt e så sjeldent at dwt nesten e litt sørgelig egt. litt småirritert i dag, merker jeg. brant du deg noen gang på en sånn der varm sjokolade i mikrobølgeovn eller e dwt bare jeg som klarer det liksom. åja forresten dwt e ikke sånn at jeg bare forelsker meg i hvem som helst altså, jeg e ikke helt fjortis, men dwt e noe med at noen e BEVISST på at dwt #norge #dating