okei så eg låg i senga i morges og bare stirra i taket og tenkte på at dwt e rart korleis nåken ting bare gjør deg glad heilt utan at dwt e nåke stort liksom, som for eksempel når kaffien treff akkurat sånn passe varm i halsen eller når ein random fyr på gata smila til meg uten grunn og eg blei sittande å lure på om han egentlig bare var hyggelig eller om han prøvd å være sånn jalla sjenert liksom, og dwt e jo klart at sol på ansiktet etter tre veker med regn på vestlandet gjør nåke med ein som e vanskelig å forklare for folk som ikkje har bodd her, for dwt e som om heile kroppen puster ut på ein gong og ein bare blir sånn der myk inni seg på ein måte. lættis korleis dwt minste kan snu ein heil dag døh. så kom eg til å tenke på den gongen eg dansa heilt åleine på kjøkkenet mitt klokka halv to på natta med trådlaus høytaler og bare følte meg som verdens midtpunkt, helt til naboen banka i veggen og eg måtte dempe musikken men eg slutta ikkje å smile av den grunn, og eg tror faktisk at sånne der små stunder der ein berre er sånn hundre prosent i sin eige boble e det som gjør at ein ikkje helt mister dwt når alt anna e surt og grått og trasig, serr dwt e sant at ein ikkje treng store ting for å være glad, bare sånn en melding fra nokon ein liker godt eller ein katt som velger å legge seg i fanget ditt sjøl om dwt er hundre andre ledige plasser i sofaen og han bare nei dwt DER e mennesket mitt i dag liksom. til hun som kommenterte "koffer dauern?" så veit eg faktisk ikkje heilt koffer, eg bare skreiv dwt og nå fø #norge #dating