dwt e så rart med humor ass, fordi eg tenkte på dwt i dag tidlig når eg satt med kaffin og bare stirra i veggen, at dwt e liksom ikkje at man e morsom fordi man sir morsomme ting hele tida, dwt e meir sånn at man tar sjansen på å si noe som kanskje bare blir klein stillhet av, og halve greia e jo at man tør å feile foran folk uten å dø av dwt liksom. nei vent, eg må bare si en ting, til hun som kommenterte at eg burde sove meir, ja takk, eg sov typ tre timer i natt fordi eg lå og tenkte på helt andre ting enn søvn, så e litt jalla i hodet i dag, dwt e derfor eg skriver detta nå egt. men serr, humor e jo egt en måte å være nær folk på, fordi når noen ler av noe dun sir så e dwt jo liksom en liten avtale om at vi ser verden litt likt, og dwt e faktisk ganske intimt når man tenker over dwt, meir intimt enn mye annet folk driver med liksom, og eg trur at de folka som e lættis på en rolig måte e de samme folka som var på trikken den dagen, de som bare e der uten å måtte bevise noe som helst for noen andre. så dwt henger sammen med dwt forrige eg skreiv, på en måte. døh. men og dwt å le av seg selv e undervurdert, eg gjør dwt konstant, som når eg glapp en kopp i dag og bare dum som eg e sa unnskyld til koppen foran hele kjøkkenet lol. ok heilt random spørsmål: ka tid på døgnet klare du ikkje å le, som e dwt en time på natta der ingenting e morsomt lenger, fordi for meg e dwt sånn rundt 4 og alt bare føles rart, men ja poenget mitt e at humor kanskje e motet til å være #norge #dating