okay så eg satt på trikken i går og dwt var en fyr der som bare satt helt stille liksom, helt ro i kroppen, og alle andre stirra i golvet men han bare så opp og smilte til en fremmed og dwt var SÅ confidence på en måte eg ikkje klare å forklare fordi dwt e ikkje at han va høy eller bråkte eller noe han va bare helt der liksom, og dwt fikk meg til å tenke på at confidence kanskje ikkje e å være den høyeste i rommet men å være den som e mest hjemme i seg sjøl, også kom eg på at eg mista bussen seinere men dwt e en helt annen historie fordi dwt regna og eg hadde ikkje paraply så eg bare sto der som en jalla våt katt og lo av meg sjøl, men ja tilbake til fyren, dwt eg meine e at dwt å være trygg e noe man bygger inni seg over tid og dwt e lættis hvor mye folk later som de har dwt når de egentlig bare e redde døh dwt e faktisk litt schpa å innrømme at man e usikker noen ganga vent ka e dwt du sier, "du virka så sikker på det forrige innlegget" ja men dwt e jo fordi eg FAKEA dwt litt hvis eg skal være ærlig, sjølvtillit e jo halvparten skuespill og halvparten at man faktisk trur på dwt sjøl til slutt liksom, ganske villt egentlig. Så spørsmålet e om eg tør å være han stille fyren på trikken i morro eller om eg bare forsetter å le litt for høyt på kafeer for oppmerksomhetens skyld. lampe.✨ #norge #dating