…og det er liksom det med kropp, altså når jeg står foran speilet etter dusjen og ser på de rare strekkmerkene som kart over nye land jeg aldri har vært på, så tenker jeg at dette er min egen jalla-versjon av virkeligheten, schpa egentlig. men så kommer det en kommentar fra pia som sier «du burde trene mer, lois» og jeg blir liksom sånn, døh, pia, jeg trente i går og nå ligger jeg her og spiser sjokolade fordi livet er en balanse mellom svette og sukker, ikke faen om jeg skal be om unnskyldning for at hoftene mine har merket seg at jeg liker god mat og dårlige filmer. hvis jeg hadde vært en statue, så ville jeg hatt sommerfugler i magen konstant, tror jeg lurte på om du tenker på kroppen din når du pusser tenner, eller er det bare meg som snakker med ribbeina i speilet, lættis. jeg leste en plass at alle har et indre kart over usikkerhet, men jeg tror bare det er til overs fra det der folk sier om sunt forhold til seg selv, og det er så kjedelig serr. noen ganger hater jeg armene mine fordi de er bløte akkurat der hvor andres er harde, men andre ganger når jeg ligger i badekaret og ser ingenting av meg selv under skummet, så er jeg bare glad for at jeg kan føle vannet og tenke at dette er min bedre halvdel. hva gjør du når tankene om deg selv blir for høye? det kan virke som et kritisk spørsmål men jeg bare roter altså. uansett så er det mye mer spennende med følelsen av å være varm og mett enn å være perfekt for noen andre, og jeg har lært at min lille mageflesk er som en beste venn som alltid ligger der og koser når alt annet faller fra hverandre. du må love å ald #norge #dating