okay tilbake til det med with greia, nei vent, æ må bare fortelle om kafeen min før æ glemmer det fordi dwt e faktisk viktigere enn hele den with-greia så det e den lille kafeen nede i schpaen ved siden av den jalla butikken som aldri e åpen, døh, og dama som jobber der hu har sånne hender som lager den beste kaffen i hele byen og æ sværger hu smiler på en måte som gjør at æ bare blir sittende der i tre timer og late som æ leser men egentlig stirrer æ bare ut vinduet og tenker på alt og ingenting åssen vet man forresten om man e sulten eller bare ensom, serr og han fyren med bart som alltid sitter i hjørnet og leser avisa hver jævla dag har begynt å nikke til mæ nå så æ føler nesten at vi e venner liksom, dwt e lættis hvordan små ting bare skjer uten at man planlegger det, akkurat som den gangen æ begynte å snakke med han ene i baren og vi endte med å dele en sånn veldig dyr ost og han sa noe om at ost e som mennesker, noen e harde utenpå men myke inni, og æ bare ja serr døh, det va en kommentar på det med with innlegget faktisk: nån sa "elsk akkurat det her" og æ vet ikke helt kæm du e men takk tror æ?? nei men poenget e at kafeen e det eneste stedet hvor æ ikke føler at æ må være noe annet enn bare litt rar, æ tar alltid den samme plassen ved vinduet og hu vet ka æ vil ha før æ har sagt det greia e at æ har aldri tatt me noen dit, ikke en einaste en, e dwt rart? hvem e du når du e alene liksom, det e det egentlige spørsmålet her ikke sant 🍵 #norge #dating