til han som skrev «du e så jalla når du snakker om kindness» — vet du hva, kanskje dwt e sant, kanskje jeg e litt jalla, men sånn e dwt når man ikke har sovet mer enn tre timer fordi naboens katt bestemte seg for å ha konsert klokka fire i natt, og hjernen min bare spinner rundt en tanke om at kindness egentlig ikk e en ting man gjør, dwt e mer sånn man e når ingen ser på, når man står i kø på kiwi og hun foran deg mister en appelsin og du plukker den opp uten å lage en greie ut av dwt, bare gir den tilbake og nikker liksom, men serr da, e dwt egentlig greit å være snill bare fordi dwt føles fint inni deg, eller e dwt da bare egoisme pakket inn i fint papir? tenker på han rimi fyren igjen, ikke fordi jeg angrer, men fordi han sa «skjebnen» og jeg tenkte på kindness som sånn motsatt ting av skjebne, liksom at skjebnen dytter deg rundt og kindness e når du dytter tilbake men på en snill måte. plutselig lukta det nybakt brød fra naboen og nå e jeg sulten og litt trist på samme tid, kanskje dwt e det kindness e, å være sulten men fortsatt dele. har du noen gang lurt på om en fugl kan føle seg sjenert når den synger for høyt klokka seks på morgenen? uansett, kindness e ikke sånn at du skal få noe tilbake, og hvis du gjør dwt for å få noe, så e dwt ikk kindness, dwt e en transaksjon, og jeg hater transaksjoner, jeg hater når folk gjør noe fint og så står der med hånda utstrakt liksom «og hva får jeg», døh, du får dwt å vite at du gjorde noe fint, ferdig, ikke noe #norge #dating