leste kommentaren din om at jeg bare gjorde det for oppmerksomhet, haha lættis døh, hvis jeg ville hatt oppmerksomhet hadde jeg jo gitt han fyren på rimi mobilnummeret mitt i stedet for å bare stå der å se på at han dro uten handler, fordi jeg var så satt ut av at han spurte om jeg trodde på skjebnen klokka halv ti på en tirsdag, og jeg svarte «nei, men jeg tror på at du glemte lommeboka di» og så lo vi ikke engang, jeg bare gikk. generosity e sånn derre greia som gjør at man føler seg klein inni, men også litt stolt, som når man deler paraplyen sin i regnet og blir gjennomvåt på den ene skuldra, men den andre personen smiler så varmt at man plutselig ikke bryr seg om at håret e klistra, jeg tror egentlig det e en slags egoisme på en måte, fordi man gir for å føle seg bedre selv, men hva faen. i går gav jeg katten til naboen en fiskebolle jeg fant i fryseren, den bare stirra på meg og jeg følte meg avvist. ellers har jeg skjønt at folk som sier «det er tanken som teller» aldri har fått en hjemmelaga smoothie med bjørnebær og hvetegress som smaker som gress slått med gjær, dwt e ikke sånn man sier når man sitter å drikker dwt med høflig ansikt, dwt sier man bare høyt og så håper man at personen ikke hørte at man heslig kvalt seg litt innvendig. skulle ønske noen ga meg et bind uten å si noe når jeg sitter å griner på bussen, men i stedet får jeg «du ser sliten ut» fra en tilfeldig dame som jeg tror mente det som et kompliment. ikke e generosity noe man lærer egentlig, dwt e bare #norge #dating