ååh herregud æ e så dårlig på å starte samtala med nye folk ass, satt i går i en sånn gruppe på nett der du ska møte nye menneska og bare prate liksom og æ kjente det krype i huden med en gang fordi kvær gang æ skriv "hei" så får æ sånn der "hei" tilbake og så e liksom alt dødt med en gang, det dør der liksom, som en sånn vissen blomst som ingen gadd å vanne. men dwt e jo rart egentlig at vi alle e så redde for å bare være oss sjøl der ute når ingen av oss egentlig veit kem som sitter på andre sia, ikke sant, for alt du veit så e dwt en annen Lera som sitte i Bondkams og lure på akkurat det samme. nei vent d hællvette. må bare sei en ting til hun som kommenterte i forrigårs: "du skriv ærlig iallfall" haha takk det e dwt eneste æ har liksom, æ kan ikke late som æ e nån andre. åsså har æ en teori da, at vi overtenke alt sånn jalla greier, vi ska si det perfekte, vi ska være schpa og kul og rolig, men dwt funke ikke for meg for æ e for mye oppi det, æ gi litt for fort opp liksom. åsså vil æ helst vite at folk e glade i varme og lidenskap før æ i dwt heile tatt gidder å åpne kjeften, hihi, det e kanskje en svakhet men sånn e æ bare. hello. det slo meg nettopp at dwt e lettere å chatte med fremmede klokka tre om natta enn å ringe sin egen mor, og vet du ka, dwt seie kanskje litt om kor tullete vi har blitt som folk, fordi vi vil så gjerne føle at noen faktisk forstår oss men vi velge de vi ikke kjenne. plutselig e dwt bare iskaldt ute #norge #dating