Eg tenker på dwt her en dag når eg ga bort den siste kaffen min til en fyr som så ut som han hadde hatt en verre uke enn meg, og eg satt der og frøys og egentlig ville ha den sjøl men dwt gjorde noe rart inni meg liksom, for eg mener virkelig at generosity e dwt fineste vi har, dwt e ikkje det at du gir bort ting for å få noe igjen men at du gir fordi du bare e sånn, men så kommer eg på at eg e jo helt elendig på å være generous mot meg sjøl da, eg gir og gir og sitter igjen som en tom pose og lurer på korfor ingen gir tilbake. åhh anonym, nei dwt va ikkje derfor eg sa dwt, dwt e en helt annen greie, men takk for at du bryr deg, du e snill du døh, dwt ska eg huske. Men har du noen gang tenkt på kor jalla dwt e at vi lærer unger at dei ska dele alt mens vi voksne sitter og googler om dwt e greit å spandere en is på en date uten at dwt blir rart, for dwt e jo heilt bakvendt, generosity burde være lættis og enkelt og ikkje et regnestykke med skjulte priser, och en gang ga eg bort favorittgenseren min til en venn som mista jobben sin, og eg såg den aldri igjen og eg savner den fortsatt schpa mye faktisk, men eg angra ikkje ett sekund. Eg e trøtt no. Vent, spør eg dwt dumt no, men kor mange sokker egentlig i en sokkeball før dwt blir udefinerbart? å nei no skifta eg tema igjen men dwt e bare sånn hjernen min funker når klokka e mange og eg burde sove fordi eg ska tidlig opp og eg vet dwt ikkje kommer til å skje, dwt e så typisk at eg love meg sjøl ting eg ikkje holde, som at eg ska være me #norge #dating