nei men schpa altså, min type fyr e ikke sånn hypermaskulin type som trener på sats å har proteser i alle farger, nei jeg vil ha en som kan få meg til å le når jeg e sint på hele verden, en som plutselig sender meg et bilde av katten sin midt i arbeidstida og klager på at den sitter på tastaturet, dwt e jo det som e kjærlighet eller i hvert fall noe som ligner veldig på det i en digital tidsalder jeg tror ikke jeg har møtt han ennå men jeg føler jeg kjenner han å så må han være raus liksom uten grunn, du vet, sånn som å kjøpe en ekstra kanelbolle til meg når jeg ikke en gang har nevnt at jeg e sulten men han bare vet dwt å så sier han "her ta denne, du ser sliten ut", døh det e så lite men det gjør alt, jeg blir så svak i knærne av sånn type ting, gjerrige menn e jo dømt til å dø alene i mine øyne serr men jeg holdt på å glemme teknopesten i leiligheten, dwt e sånn klubbmusikk fra klokka åtte på morran og jeg begynte å google "lydbølger selvforsvar juridisk" til slutt, noen som har erfaring med dwt? å spør naboer om de hører dwt samme, dwt e jo galskap uansett, han som kommenterte på forrige innlegg at jeg "trengte en ordentlig mann", fy faen så feit kommentar, dwt e jo ikke musikk som definerer sjela mi men jeg gidder ikke forsvare det heller, du er ikke min type du, du va sikkert en som sender blomster og forventer en god natt i bytte og han må jo le av de tingene som ikke er d protocol for forhold for hvis vi ser på samme film og dwt e mest grusomt voldelig drama å han bare kremter til "nei #norge #dating