okay så jeg tenkte på det idag faktisk, ghosting altså, ikke fordi noen ghostet meg liksom men fordi en venninne av meg ble ghosta av en fyr hu hadde datet i sånn to måneder og han bare forsvant helt uten et ord, ikke en melding ikke en snap ingenting, bare poof liksom, og det rare e at jeg sa til hu at han sikkert bare e sånn som ikkje tørr å si det som det e men innerst inne så veit jeg jo at jeg hadde blitt helt knust selv hvis arie bare slutta å svare meg midt i en samtale om hva vi sku spise til middag, kan du tenke deg det liksom, bare midt i en setning om tacokrydder så e han borte for alltid, det e jo sykt når man tenker på det fordi vi har jo vært sammen i snart tre år og han vet til og med hvordan jeg liker kaffen min om morgenen og jeg vet at han hater når jeg legger føttene mine på hans side av senga men han sier ingenting fordi han vil ikke krangle før han har drukket kaffe liksom men serr døh, ka e det med folk som bare forsvinner? vent litt ta det med ro jeg e ikke sur altså jeg bare filosoferer her, og forresten noen kommenterte på forrige innlegget at matpakka hørtes tørr ut og ja den var dwt, ost og litt smør på kneip liksom, ikke akkurat michelin mat men han spiste den på tre minutter så han var sulten nok det e bare rart ass, at noen kan dele alt med deg en stund og så bare bestemme seg for at du ikke fins mer, det føles nesten som en sletting av en fil, bare shift delete liksom, og jeg trur faktisk at det verste ikke e avvisningen men stillheten, fordi man får aldri svar på hva man gjorde eller om det var noe med deg eller noe med dem eller bare dårlig timing, men #norge #dating