egentlig så e det rart korleis man kan stole på noen med alt i verden og så plutselig ikke engang klare å gi dem bilnøklene uten å få panikk, dwt e som om hjernen bare slår om til et annet spor uten at man skjønner hvorfor, og jeg satt der på bussen i går å tenkte på dwt for hun der kommentaren om at "tillit e noe man må fortjene" som om dwt e en premie eller noe, skjønner du kor teit dwt høres ut når man faktisk har stått i regnet klokka tre på natta å venta på noen som aldri kom? uansett, jeg drakk kaffe med en venninne i dag og hun sa at hun stoler mer på hunden sin enn på folk, og dwt e sikkert sunt på en måte, men jeg klarte ikke å la være å tenke på at hunder ikke kan skjule skuffelsen sin med et smil når du har glemt å mate dem, dwt e jo derfor vi liker dem, ikke sant? lættis at jeg sitter her å filosofere over tillit når jeg egentlig bare burde sove, men hjernen min e som en jalla radio som aldri finner riktig frekvens men altså, svar meg på dette: hvis du måtte velge mellom å vite alltid sannheten eller aldri bli lurt men aldri få overraskelser heller, ka hadde du valgt? for dwt e vel dwt hele greia handler om egentlig, at man må tørre å bli skuffa for å i det hele tatt kunne bli glad? 🤔 #norge #dating