dvwt meinte du "ka e vitsen med langdistanse viss du kan se personen kver dag via skjermen" og det e jo eit heilt ærlig spørsmål men eg trur dwt e noke med at når du ike kan ta på nokon så blir kvart ord du sei litt meir verdt, kver samtale litt meir som ein liten skatt du gjemme vekk i brystlomma di, og dwt rare e at eg har bynt å legge merke til kor mykje tid eg bruka på å stirre på den grøne prikken ved navnet hans før den bli borte igjen, he he, patetisk kansje men serr, koffor e det slik at avstand gjør at sjølv ein dum melding som "god morgon" kjennest ut som nokon ga deg ein klem liksom schpa, eg høyre du sei at dwt berre e tull alt sammen og at ein skal holde seg til folk i same by, men døh, ka om den rette personen bor 300 mil unna og ler av dei same dumme tinga som deg, skal du berre ignorere dwt då fordi dwt e upraktisk, nei dwt gir ike meining i mitt hode forrige gong snakka eg litt om tea vs kaffe og dwt e jo heilt sjukt kor hardt folk meine ting men dwt e ike dwt eg sko sei no eigentleg, men nei dwt e dwt sylteagurken ligg fortsatt i kjøleskapet forresten eg trur dwt e noke med at når du ike kan få nokon fysisk så bynne du å bygge dei opp i håve på ein heilt annen måte, du fyller inn alle dei tomme romma med fantasi og håp og kanskje litt skumle ting også som du ike tørr å sei høgt, og dwt e skummelt fordi ein dag møtes du og då e dwt ike sikkert at verkelegheten e like fin som dwt du bygde opp i håve ditt, men dwt e #norge #dating