KAKTO-TAK, 42 år

altså den kaffen e fortsatt på hjernen men dwt e en annen ting som har tatt over helt, for jeg satt på trikken i går og så på den måten noen holder hendene sine mot noen de e glad ...

jeg fant endelig den perfekte kaffen på den lille sjappa bak jernbanetorget, den som lukter gammel fisk og sur melk men har en barista som smiler som han nettopp har vunnet i lotto...

alle sammen snakker om å dra på stranda og bading men dwt e jalla i år altså, sjøen e jo iskald enda og jeg ligger heller i solveggen med øyelapper og tenker på at vi burde vært på...

egentlig så e kommunikasjon sånn at man kan sitte i stillhet og plutselig betyr dwt alt, den der pausen hvor man bare veit at den andre tenker på samme tingen, dwt e sjela som snak...

nei altså den perfekte første daten for meg e ikke noen dyr restaurant eller sånn opplegg, dwt e mer sånn at vi møtes på et jalla gatekjøkken klokka halv nitt på kvelden og plutsel...

nei men serr, jeg satt på trikken og så på en fyr som spiste en pølse med så MYE sennep at dwt rant ned på jakka hans og jeg ble på en måte helt forelsket i øyeblikket fordi dwt va...

...å når jeg tenker på penetrate så handler det jo om sånn skikkelig dyp og nær forbindelse på en måte, helt til man møtes i en evig omfavnelse med både sjel og den andre sida, alt...