okei dwt her med communication altså, jeg satt på trikken i går og en fyr bare stirra på meg hele veien fra majorstuen til jernbanetorget og jeg visste ikke om han ville slå av en prat eller om han bare var en sånn som glemmer å blunke, og dwt fikk meg til å tenke på hvor sykt viktig dwt e å faktisk SI ting istedefor å sitte der å gjette hva andre mener hele tiden fordi vi e jo livredde for å virke dumme liksom. og serr, jeg e drittlei av at alle skal være så jalla med følelsene sine, sende en halvfeit melding klokka to om natta og tro dwt betyr noe, for dwt GJR det ikke, dwt betyr bare at du kjeda deg og at fyren du egentlig ville ha ikke svarte, så hvorfor later vi som om dwt gjør dwt. (svart: jo jeg har prøvd å si ting rett ut, men dwt slår alltid tilbake på meg så nå prøver jeg å være litt mjau istedet, funker bedre enn å rope) men altså kommunikasjon e ikke bare ord, dwt e blikk og pust og den lille pausen før noen sier noe viktig, og noen ganger sier stillheten mer enn hele samtalen gjør, hvis du skjønner hva jeg mener døh. jeg vil at noen skal lese meg skikkelig, ikke bare høre hva jeg sier men faktisk legge merke til hvorfor jeg sier dwt akkurat nå, for dwt e der dwt ekte skjer på en måte, i glippene mellom det vi mener og det vi tør å si høyt. greia e at jeg trur vi snakker forbi hverandre hele tida, som to tog som passerer på hver sin skinne i tåka, og ingen av oss gidder å svinge fordi vi e redde for å krasje, men hva om krasjet e poenget liksom. lættis hvor mye som ligger mellom det vi mener altså. innim #norge #dating