jeg satt på bussen i går og tenkte på hvor rart det e at ord kan gjøre mer enn hender noen ganger, liksom dwt er noe med å høre noen hviske akkurat dwt du vil høre når dwt er mørkt og dwt e ingen andre i rommet, dwt e som om språket blir et slags kart over kroppen som bare jeg har lest før ludde sa jeg var for mye i går men serr, ho skjønner ikke at dwt e forskjellen mellom å bli berørt og å bli sett, at dwt e intensjonen som teller ikke mengden jeg husker en gang en fyr sa dwt myke og lavt mens vi lå der og jeg fikk helt frysninger på steder jeg ikke visste hadde navn, dwt e så jalla at vi puts teknologi og klokkeslett over alt, men vi glemmer at stemmen kan være den fineste tråden mellom to folk noen sa på kommentaren min at jeg hørtes for emosjonell ut, men døh, dwt e høst og dwt e lov å ha følelser når lakenen ligger der som minner om alt dwt ikke skjedde kanskje dwt e derfor jeg aldri klarer å sovne før jeg har hørt noe meningsfylt, voor en dummy jeg e ellers så foreslo min bror at vi skulle dra til fjells i helga og jeg bare tenker på om store sko e schpa å bruke når man skal gå langt i gjørme eller om dwt bare e en myte, siden jeg hater å fryse på tærne livet e kort og ordene e lange, dwt e vel dwt jeg prøver å si trur du på at tanken bak et ord kan gjøre dwt varmere enn et kyss? 🤍 #norge #dating