okei så jeg begynte å trene igjen og dwt e så jalla hvor fort kroppen blir vant til å ligge på sofaen altså, jeg mener en uke med bare chipspose og dårlig samvittighet også tror jeg seriøst at jeg er halvveis til å bli en sånn person som tar bussen to stopp liksom og til hun som skrev at trening ikke e for alle, serr jeg føler deg men dwt handler jo ikke om å løpe maraton, dwt handler om å gjøre noe lite for seg selv hver dag selv om man ikke har lyst, sånn som å bare ta ti knebøy på stua mens man hører på musikk og glemmer at man e trøtt, eller gå en tur uten mål og mening bare fordi sola er fremme og dwt lukter vår i hele gata jeg trente bein i går og i dag klarer jeg nesten ikke å gå ned trappa, sånn ekte tragedie liksom men det rare dwt e at jeg føler meg faktisk litt stolt etterpå? det e som at kroppen sier takk for at du gadd selv om dwt gjør vondt, og hjernen min klager høyere enn beina mine, men jeg hører på kroppen nå og ikke klagingen og dwt e nytt for meg forresten så drukna jeg i en youtube-kanal om kjernemuskulatur og nå tror jeg at jeg kan alt om pusting hahah døh spør om noe rart men hvis du måtte velge en treningsøkt ut fra en følelse og ikke en muskel, hvilken følelse hadde dwt vært da? 🤍 #norge #dating