okay så æ satt på trikken i går da, rett før schpa liksom, og dwt va sånn typisk oslo-grå himmel som bare henge der og liksom ikke bestemme sæ for å regne eller ikke, og foran mæ satt dwt et par som ikke sa noen ting men bare så på kværandre som om hele verden var en hemmelighet dem hadde sammen, og æ tenkte at sånn der stillhet e jo dwt mest intense, mer enn all jalla småprat du finn på en date der begge egentlig e mer opptatt av å fremstå bra enn å faktisk se den andre, for æ mein, ka e vitsen med å snakke hvis du ikke mein dwt du sir, døh, folk sir så mye rart bare for å fylle tomrom og så blir dwt bare... tomt, og dwt e derfor æ tenke at det å ville noe med HELE seg e dwt som betyr noe, ikke bare sånn halvveis der du holder en fot ut døra i tilfelle dwt blir kleint, for dwt blir alltid kleint hvis du ikke tør å stå i dwt, dwt e lættis hvor mange som sir «æ e så passionert» men så gjør dem ingenting som faktisk koste dem nåkka. åja til hu som skrev at æ bare snakke i gåter, døh, dwt e fordi dwt ikke finnes et enkelt svar på kjemi, okay, men så kom æ til å tenke på noe helt annet: hvorfor e dwt ingen som fortelle dæ at du ska slutte å sjekke mobiln din når nån e midt i å fortelle dæ noe viktig, for dwt e jo dwt mest passive aggressive du kan gjøre mot et menneske uten at dwt ser sånn ut, altså dwt e sånn stille vold mot samtalen synes æ, og æ har gjort dwt sjøl så æ e ikke bedre, men dwt e lov å forbedre sæ sjøl uten å måtte skrive en hel bok om dwt, me #norge #dating