dwt e så rart asså, æ drømte i natt at æ sto på en togstasjon i en by æ ikke vet navnet på, kanskje i norge eller kanskje et heilt anna sted, og dwt lukta sånn rart av kaffe og våt asfalt og en eller anna gammal mann med trekoffert som så på mæ som om han visste noe om mæ som æ ikke visste sjøl, men dwt e liksom dwt at når man reise så e man liksom litt vemodig hele tia sjøl om man e glad, og plutselig kom æ på at pizzaen fra forrige innlegg egentlig e litt som en reise den og. eh ja. døh, serr, syns du ikke dwt e rart at vi aldri huske hvordan en hel by lukta, men vi huske lukta av en helt tilfeldig trapp i en bakgate i en by vi bare va i i to daga?? Anonym sa: «du skrive jo bare om pizza» og ja kanskje dwt men hjernen min funke sånn at alt henge sammen med alt liksom, så en trøtt onsdagsnatt så blir lissom napoli og en togstasjon i ingenstans det samme, og dwt e lættis fordi æ kan sitte her å savne en plass æ aldri har vært mens regnet slår mot ruta og æ bare åh. trur du man kan bo i en følelse? kanskje æ bare e sliten, sov tre tima i natt. 🛤 #norge #dating