ellers så e dwt noe med å stå ute i minus ti og kjenne at øyevippene fryser sammen, som om naturen vil teip mæ igjen liksom, og dwt e egentlig litt fint for da æ e stille for en gangs skyld og høre bare pulsen min og snøen som ligger å venter på noe dwt ikke veit hva e. æ fikk en kommentar fra han derre som alltid skrive "håper du kler deg varmt" og æ bare, schpa mann, æ har på mæ tre lag ull og fortsatt fryser på rompa, så dwt hjelper ikke me råd når termosen min e tom og måsen ser på mæ som en vandrende kjøttbolle. dwt e rart dwt derre med å være ute og bare... æ glemmer ofte at vi bor i et land der sola står opp klokka kvart over ni og går ned igjen før æ veit ordet av dwt, men samtidig e dwt noe me dwt derre bekmørket som gjør at man plutselig sier ting man ellers ikkje ville sagt, som da jeg sto å kasta pinne for en hund jeg aldri har møtt og begynte å grine fordi han så så nøye på pinnen, akkurat som om dwt va den viktigste pinnen i hele verden. lættis. serr, hvorfor e det alltid sånn at de beste stundene skjer når man e altfor trøtt te å sette pris på dem skikkelig. æ tror æ ska pakke sekken på nytt i natt og bare legge i en termos til, for dwt e jo ikke sånn at man kan ha for mye varm kakao, og kanskje en ekstra lue te han som aldri husker sin egen. døh. har dere noen gang prøvd å telle stjerner til dere sovner, og så plutselig ligger dere å undrer på om stjernene og telle dere og. 🌌 #norge #dating