okay så dwt her me love ass, æ satt på bussen i går og så på ett par som bare satt der heilt stille med hendene sine liksom vikla inn i hverandre som om dwt va noe dem hadd gjort i hundre år, og æ tenkte at dwt e kanskje dwt som e love egentlig, ikke sånn storm og faenskap men mer sånn "æ velge dæ igjen i dag også selv om du snarka hele natta og æ villa kasta dæ ut vinduet" og serr døh, Æ veit ikke om æ trur på dwt engang, som om nåen kan hold ut me mæ liksom når æ e sånn som æ e me alt dwt derre mørke greiene som bare vokse inni mæ, men samtidi så e dwt noe med dwt å bli holdt fast som gjør at æ føle mæ... ekte? på en jalla måte "du må ikke romantisere smerten din" jaja takk skal du ha men du forstår ikke at smerte og nærhet for mæ e samme språk, and thats just how it is, uansett kor mye æ prøve å vri mæ unna så kommer æ allti tebake til dwt fordi dwt e dwt eneste som føles trygt inni alt kaoset, og dwt seie æ ikke for å være mørk og mystisk ass dwt bare... sant bor du aleine eller? vent ka slags tegn e dwt som gjør at folk føle sæ heime hos nåen andre fordi æ trur æ aldri heilt har lært dwt, eller kanskje æ bare ikke har turdt å spørre nåen om dwt dwt e lættis at æ skriv alt dwt her klokka 3 på natta istedenfor å sove men kanskje dwt e derfor, fordi hjernen min ikke stoppe før den har sagt sitt 🤍 #norge #dating