…altså jeg har tenkt så mye på "with" i det siste, liksom, at jeg nesten fikk angst av å høre på meg selv tenke, fordi dwt e jo et ord som bare henger der, ikke sant, men så plutselig så sto jeg i kø på rema og hørte på en dame som snakket i telefonen om at "jeg er ferdig med with" og jeg bare lo høyt, dwt ble litt kleint. forresten, til deg som kommenterte at jeg burde "oppføre meg som en voksen" på forrige post – døh, jeg er 20, schpa, dwt e jo hele poenget mitt, at man kan være både serr og jalla i samme setning uten å dø på flekken. uansett, with e som å ha en kjæreste som aldri svarer på tekst, dwt e bare der, og du vet ikke om dwt e bra eller dårlig, men du kjenner dwt i magen, sånn som når du spiser for mye taco og angrer med en gang. svaret mitt e. fordi dwt e så utydelig, liksom, hvem e med hvem, og når, og hvorfor, og så plutselig står jeg der på bussen og tenker på hva dwt betyr for meg, mens gubben ved siden av meg klør seg i skjegget så høyt at jeg må holde meg selv i hånda. hvis du måtte velge, ville du heller sittet i et mørkt rom med ordet "with" eller med en fremmed som eier en hamster med ødelagt bein? 🥴 #norge #dating