begynt å strikke på ordentlig for første gang siden bestemor prøvde å lære meg når jeg var 12, og assa, d e faktisk lættis hvor tilfredsstillende d e å se noe vokse rad for rad, selv om armene mine blir korte og skakke og halsen ser ut som en rar trakt eller noe, men dwt e kanskje sjarmen med hjemmelaga ting, at dwt e litt jalla og upresist, som livet liksom. brodern min lo høyt av meg i går og sa jeg måtte finne meg noe mer sosialt å gjøre, og jeg skjønner ikke helt hva han prøvde å oppnå med dwt for når svarte jeg på ting han faktisk brydde seg om? d e trygt her, i sofaen, med pinnene og garnet mitt. liker også å tegne ting jeg ser fra vinduet, som trær og fugler og de rare folkene som går forbi med handleposer dobbelt så store som dem selv, og jeg skammer meg ikke over å si at jeg har et helt sett med fargestifter som e altfor dyre for et voksent menneske å bruke. føler jeg begynner å bli litt schpa gammel av å ha hobbyer som ikke innebærer skjerm, men samtidig e dwt som om hjernen slapper av på en måte som den aldri gjør med triste vlogger om folk som renovert et hus i vestfold. Unnskyld, hva slags te *drikker du*, og hvor mange kopper pleier du å beundre solnedganger med? ikke at jeg spør siden jeg bryr meg, mest fordi jeg e nysgjerrig på om andre også har dwt behovet for å lage ting som blir litt teite men som de holder på likevel. lurer på om dwt e et tegn på at jeg endelig blir voksen, eller om dwt bare e at jeg gidder ikke så mye rutine lenger, og søndagskveldene e plutselig blitt et slags privat hobby-verksted der jeg s #norge #dating