e ikke som om jeg ikke sette pris på sola når den endelig kommer, men altså, i dag e dwt så grått at jeg lurer på om himmelen har glemt å lade seg, liksom, ikke et eneste lite glimt av noe som helst og lufta e så fuktig at håret mitt ser ut som jeg har stått i dusjen med klærne på, dwt e ikke en vibe. og assa, den kommentaren du kom med om at jeg burde "nyte høsten" – hva i svarte skal jeg nyte med 12 grader og konstant yr som treffer ansiktet som passiv-aggressive små nåler, serr, dwt e ikke 😤 bare at jeg fikk en snap fra mamma bilde av en koselig stearinlys og ullpledd og jeg satt på bussen med vindusviskerne på full guffe og ei plastpose fra meny som snurra rundt på setet ved siden av meg. vi har jo knapt hatt en ordentlig solnedgang siden august, lættis e gent det, og nå e det noen som skal fortelle meg at "dette e typisk norsk vær, bare å akseptere dwt" jaja, æ e jo bergenser av opphav selv så jeg skulle klage, men jeg klager likevel døh. uansett, jeg har begynt å se på plantasjen i butikken, den der med urter og sånn, tenke at kanskje en basilikum og et nostalgisk miljøprosjekt skal redde humøret mitt, ikke at dwt e no respons å få vekk gråværet, men hei. hvorfor e dusjen så stoisk med folk som jobber på sørlandet og aldri forstår at oslo-e e annen type trist? eventuelt når minst det bygget opp storm ikke 🥲 #norge #dating