dwt e no sånn at jeg e singel da, men ikke sånn "ååå jeg e sååå ensom"-singel liksom, mer sånn at jeg har slutta å late som jeg e på leting når jeg egentlig bare vil ligge på sofaen å se på folk som pusser opp hus på tv liksom, og vet du hva, jeg tror faktisk det e derfor jeg aldri finn noen fordi jeg e altfor komfortabel i min egen jalla hverdag med kald kaffe og støvsuging klokka elleve på kvelden. altså jeg var på date for en mnd siden kanskje og han fyren sa han likte "ekte damer" og jeg tok det som et kompliment helt til han begynte å forklare at han syns damer skal bruke mindre sminke og da bare, døh, serr? vi e ferdige. noen dager savne æ faktisk å ha noen der altså, ikke sånn høytidelig kjæreste-greier, men bare det å ha en som ler av de samme teite tingene som mæ og som ikke syns dwt e rart at æ sir at æ vil flytte til en fjord og lære å fiske liksom. og det e klart at mamma sir "du finn nok en en gang" men æ e jo 30 liksom, æ vet ikke om dwt e en trøst eller en trussel. til hun som kommenterte forrige innlegg og sa jeg svarer for sent, ja, dwt ser æ jo, men bedre sent enn aldri vel? og til deg som mente jeg bare klagde, jeg e faktisk enig i at jeg klage en del, men altså dwt e lov. folk sir jeg e sesitiv med æ e bare glad i god mennesker, hvis du skjønner hva jeg mene. schpa. spørsmål: kødder du, har du noen gang grått litt av en reklame for dyrepolitiet eller e dwt bare mæ? dwt lugna nu ass, æ e jo singel men våkna i #norge #dating