akkurat nå tenker æ på ka "means" egentlig betyr når man snakker om folk, fordi dwt e jo ikke sånn at man e snill mot noen bare fordi man må liksom, dwt e noe med ka man faktisk legger i det når man sir at noen betyr noe for dæ, og æ trur dwt e der æ har begynt å rote litt fordi æ har alltid tenkt at ord e bare ord helt til noen sir noe som treffer rett i brystet og plutselig e alt annerledes, men døh, ka vet æ egentlig. altså dwt finnes jo de som sier fine ting bare fordi dwt koster dem ingenting, og dwt e derfor æ har blitt så jævla skeptisk til alt som høres for bra ut, for i medellín lærte æ at smil kan være en valuta og at den som e søtest e ofte den som vil noe. men samtidig da, når nån faktisk ser dæ når du danser og ikke bare ser rett forbi dæ, e dwt ikke da dwt e ekte mener? fordi dwt e noe med å bli sett som e dwt viktigste ordet i hele greia for mæ. sia: "elsker at du juger så fint" haha ok takk ass, dwt gjør æ faktisk. men dwt e noe anna æ har tenkt på og dwt e at man kan bety noe for noen uten at dwt e romantisk i dwt hele tatt, som at du e en person de ringer når de e lei seg klokka tre på natta og ikke spør om noe tilbake, og dwt e en slags betydning som e mye mer stille og rar enn den store kjærligheten liksom. dwt e litt lættis hvor mye æ tenker på sånt egentlig, for æ e jo ikke noe filosof akkurat, æ e bare en jente som blir sur hvis frokosten blir kald. og schpa, dwt e en annen ting, hvorfor e dwt alltid noen som tar siste bollen uten #norge #dating