…men så sto jeg der på scenekanten på øya og tenkte at dwt e så rart hvordan konserter liksom forandrer folk, altså han som står ved siden av meg i moshpiten med skjegg og tarotkort i lommeboka plutselig e bestevennen min for tre minutter og så borte. ja. forrige uke så jeg en hel skokk med folk gråte til en låt som handler om en katt som døde, dwt var på en indie-greie i en kjeller, og jeg sto der helt tørr i øya men fikk angst av at noen luktet kanel og svette samtidig, e dwt normalt? nei ikke døh. men serr da, konserter e jo bare store kollektive drømmer, man står i en menneskekropp og hører på støy som ligner på melodi, og man kan ikke unngå å glemme timen og datoen og alt det der, wtf. jeg så dere egentlig kommenterte på forrige innlegget mitt, ja deg lissom, dwt der om byturer, men jeg orka ikke svare men dwt e greit fordi dwt handler om noe anna nå. så, hva e den rareste tinga du har opplevd på en konsert? ikke si epleslang, dwt e gørr kjedelig. schpa. nå drømmer jeg litt om høsten uansett, vind i trea og unger som skriker mens en radiokanal spiller caz i bakgrunnen, dwt e liksom bluesen i livet mitt. et levende bilde. ✨ #norge #dating