e vet du ka som e min favorittkafé? den lille nede i gata, den med skeive bord og kaffe som smake som gammelt gulv, men på en god måte, og der kjenner alle hverandre fordi dama i disken alltid spør ka du e sur for i dag hvis du e stille mer enn to minutter, og enn så lenge har jeg aldri klart å dra derfra uten å ha fortalt minst en person om mormor og hvaler, dwt som ingen ba om, men sånn e des livet mitt altså. døh, noen spurte meg nettopp om jeg bare klager hele tiden og ssom om serr, å klage e en kunstform når dwt gjøres rett, og dwt bordet mitt e så skeivt at kaffen min alltid renner mot vinduet, og jeg sitter der og føler at hele tilværelsen min også heller litt, så da e dwt bare til å akseptere det, eller ka? forresten, til han der fyren som lo av meg i forrige innleggs kommentarfelt, du har skjønt ingenting. men nei, denne kaféen begynner aldri å åpne før ti, dwt e ganske jalla syntes jeg, og hvis de tror at jeg kommer til å roe meg ned av å vente så tar de jævlig feil, jeg skrive bekmørke tekster i telefonen til jeg hører at kaffen e klar og da gjørdt ingenting dwt at bollen har en sprekk fordi dwt e en egen liten historie dwt at dwt sure treet vi har der utenfor har mer personlighet enn de fleste jeg har snakka med i det siste, dwt inkluderer deg, og whoa, dwt sa jeg nettopp te deg? du hadde likt drømmetreet mitt tror jeg. skal vi dra dit en dag, se ikkesant om du e like gal som meg i hode, trodde nehei. 🤷‍♀️ #norge #dating