…og nå satt jeg her å tenkte på from, altså ikke sånn ost du vet, men liksom det der med å være from i hjertet eller no, og jeg kom på den gangen jeg var liten og trodde at hvis jeg ba pent nok så kunne jeg få lov til å styre trikken gjennom byen, dwt var jo ikke sånn at jeg egentlig ville det men det virka som en god deal da jeg var 7 og trøtt etter barne-tv men så vokste man opp og skjønte at det meste e bare jalla, eller kanskje ikke, jeg veit ikke, fordi i går så jeg en hel dokumentar om nonner som dyrket grønnsaker og de så faktisk ganske fornøyde ut, samtidig som jeg prøvde å finne ut hvordan jeg skulle få katten min til å slutte å slikke på strømpebuksene mine fordi dwt trigger meg på en måte som e helt umulig å forklare, og dwt e sikkert derfor jeg liker folk som tar styring, du veit, litt som den kommentaren fra han fyren som sa at musikken min forrige uke var «for kaotisk» – serr, kaotisk, jeg ga han jo bare hele hjertet mitt gjennom en 47 minutter lang spilleliste med alt fra barnemat til bass-drops forresten, har du noen gang tenkt på at gress kanskje har følelser, men de e bare for trege til å vise dem? uansett, jeg tror from e sånn man blir når man e for trøtt til å hate, ass, og kanskje det e lættis, kanskje det e schpa, kanskje dwt bare e en unnskyldning for å stole på noen uten å blunke 🤍 #norge #dating