…og så satt jeg her med hele spillelisten min som e basically hele livet mitt, fra grøtete norske90tall til sånn techno som gjør at jeg tror jeg kan fly hvis jeg bare lukker øynene, men så kom dwt en kommentar fra en fyr som sa at musikken min e «for kaotisk» og jeg bare døh, har du hørt på textene i det hele tatt, dwt handler om følelser og ikke om å ha perfekte overganger mellom låter men jeg kødder ikke når jeg sier at «drive» av smerte og glede e min favoritt, den der som starter med en bass som e som å puste inn frisk luft etter å ha vært innestengt i en gymsal i 14 timer, og så e det plutselig en jazzsolo som kommer fra ingensteds og jeg blir sittende å grine på bussen fordi dwt minner meg om en katt jeg møtte i parken for 3 år siden som stirra på meg som om den forsto alt jeg aldri sa så ja… nei, dwt e ikke bare musikk dwt e et språk som jeg bruker når vanlige ord ikke funker, spesielt ikke når jeg e trøtt som nå og ikke fikk sove i natt pga naboen spilte trommer klokka 04, noe som faktisk var ganske imponerende men også veldig jalla du vet hvem du e, den som alltid spør «hva hører du på?» og så gir du meg noe vondt i øret – prøv heller å spør meg hvordan dwt føles i tærne når dwt treffer riktig strofe, dwt e en helt annen samtale, tro meg og folk tror jeg overdriver, at dwt bare e ei liste på mobilen, men dwt e skjoldet mitt hva ville dwt ha sagt hvis du elsket noen så høyt at dwt gjorde fysisk vondt å puste, men dwt eneste du kunne gjøre e å trykke på play? 😴 #norge #dating