altså jeg lå bare å tenkte på det med å ta på seg sjøl igjen og da kom jeg på noe rart, for jeg tenkte på det engelske ordet really liksom og hvor jalla dwt egentlig e som et ord fordi hva mener vi egentlig når vi sier at noe e virkelig, for meg så betyr det liksom mer enn bare sånn på ordentlig hvis du skjønner, det e noe med at noe kan føles så inni hampen ekte at man nesten ikke vet hvor man skal gjøre av seg og at dwt kanskje e derfor man kjenner så mye når man bare ligger der i senga si og lar fingrene vandre helt rolig rundt uten mål og mening og liksom oppdager nye steder på kroppen som man ikke visste om før og som får en til å glemme tid og sted og alt som heter lekser og middag og mas fra foreldra som aldri slutter å mase om at jeg må rydde rommet mitt. nei døh dwt var ikke det jeg mente, jeg mente bare at ordet really er rart og at vi bruker det altfor mye uten å tenke over at vi egentlig sier at noe e mer virkelig enn annet virkelig liksom. skjønner du ka æ mene nå eller e dwt helt på jordet? forresten så spurte noen meg i går om hva som e det mest virkelige jeg har kjent på kroppen noen gang og jeg bare ja dwt e vel den gangen jeg satt helt stille på rommet mitt og kjente at dwt bare bruste i hele meg uten at jeg gjorde noe, det e lættis hvor mye kroppen kan finne på helt av seg sjøl. serr, hvem bestemmer egentlig at noe e mer ekte enn noe annet, e dwt ikke opp til hjernen vår å føle dwt den føler eller, jeg bare tenker høyt her assa, fordi sånn schpa kaffe på morran føles nesten mer ekte enn hele #norge #dating